Gleinåsen i Hurum 344 moh DEG 1876

På en slik vakker lørdag i septemberg valgte vi igjen å legge turen til det vakre Hurumlandet. Selv om det blåste en sur og bisk vind, ble det en fin tur i skogen, også i dag.

Vi hadde skaffet oss en bil for anledningen og kjørte av fra RV 281 ved skiltingen mot Eplegården. Denne veien (Børsandveien) fulgte vi noen hundre meter. Deretter tok vi Bureveien (Burudveien) til høyre og så litt senere Midtre Burevei til høyre. Etter en stund kom vi til en bom ved et sagbruk. Vi slengte elegant fra oss bilen i grøfta.

Selve gåturen begynte ved å passere sagbruket (ikke gå gjennom bommen, men velg veien til venstre for bommen og gå rett gjennom sagbruket) og så rett frem og opp på en lettere overgrodd skogsvei. Selv om det var en våt og regntung dag, var det fullt mulig å ferdes her uten å bli nevneverdig våt på føttene. Vi var kun litt fuktige der nede.

Skogsveien gikk oppover og svingte etterhvert til høyre. Etter en stund fusjonerte den med en mer brukt grusvei som førte til noen hytter. Denne veien tok vi til venstre, fulgte den vel 50 meter før den igjen gikk over til å bli overgrodd. Etter ytterligere noen hundre meter, støtte vi igjen på en grusvei. Dette er veien til radaren på Nilsåsen (følg den til høyre og du kommer til Nilsåsen).
Vi fulgte imidlertid en passe bred sti rett opp til venstre i dette krysset. Stien smalnet etter hvert, men det var fullstendig uproblematisk å følge den opp mot toppunktet. Det beste utsiktspunktet kommer man til et stykke før toppunktet. Her er det en fantastisk utsikt mot Drøbak. Bare se:

Vel oppe på toppen følte vi et pressende behov for å lufte ho Laura. Siden vi ikke så et eneste menneske i området, føltes dette trygt å gjennomføre.
Etter å ha fotografert utsikten, fortsatte vi glade og lykkelige mot selve toppunktet med trigpunkt og den fascinerende søylen med innskripsjonen DEG 1876.
Det er blitt oss fortalt at det eksisterer flere slike søyler med innskripsjoner andre steder i Norge. Se for eksempel : http://www.kjentmannsmerket.org/2011/08/kjentmannstur-i-havgapet-2/

På toppunktet inntok vi vår medbrakte niste. Denne gangen Lays potetgull og iskald Cola. Siden temperaturen lå rundt "normalt kjøleskap" var Colaen kald og god. Mette og gode fulgte vi samme vei tilbake til bilen. Turen anbefales. Dette området på Hurumlandet er en vakker perle som få mennekser har funnet. På vår tur i dag traff vi ingen andre turgåere.

Og det ble atter helg..... :)