Spinneren 271 moh
Like ved toppen av dette fjellet befinner det seg en karakteristisk og myteomspunnet bauta som visst nok har stått der i evigheter. Forhistorien er det vel ingen som er 100 % sikker på. Uansett er bautaen et fascinerende skue og naturen rundt er vakker.
Vi har gått mange turer i området og vi lette rundt flere ganger før vi fant frem. Hvis man ikke vet nøyaktig hvor bautaen ligger, kan den være vanskelig å finne – mildt sagt. Det fins flere måter å komme seg opp til toppen på. Den enkleste er sannsynligvis å starte fra Sandbakken og følge grusveien nordover og oppover fra parkeringsplassen. Etter en knapp halvtime, kommer man til en rødmerket skiløype på venstre side. Denne er riktignok stedvis noe våt, men med støvler medfører ikke dette noe problem.
Denne vakre søndagen i oktober fulgte vi også rødstien og siden vi ikke hadde hatt vett til å ta med støvler, kjente vi raskt svømmehuden vokse fram mellom tærne.
Etter noen minutter passerte vi under en kraftledning og like etterpå fant vi en sti bratt oppover til venstre. Snart traff vi igjen på kraftledningen. Ved toppen av bakken tok vi oss en velfortjent pause. Omtrent på dette stedet går det en umerket, men tydelig sti til høyre.
Denne fulgte vi langs høydedraget nordover. En snau halvtime senere dukket først varden på toppunktet opp.
Like bortenfor stod også bautaen og ventet.
Som vanlig inntok vi matpakken på toppen, men temperaturen tillot ikke noe lengre opphold.
Tilbaketuren gikk om Askevann. Vi gikk tilbake til kraftledningen og fulgte denne mot høyre. Dette ble enda en våt opplevelse og det som så ut som en sti i begynnelsen, ble mer og mer utydelig.
Turen ned til Askevann ble litt av en villmarksopplevelse.
Vannet lå der blikkstille i kveldssola. Etter en liten rast, fulgte vi en sti tilbake til parkeringsplassen ved Sandbakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar