Varingskollen 546 moh (Nittedal)

Varingskollen er en topp som gir fin utsikt over Nittedal. Den ligger langt oppe i dalen og det mest nærliggende hadde nok vært å ta toget til Åneby, Hakadal eller Varingskollen. Vi ønsket oss derimot en litt lengre tur og gadd ikke betale togbilletten til sone 2Ø.

Siden vi har 30 dagersbillett for Oslo, bestemte vi oss for å ta toget til Movatn og gå derifra.

Tidlig en søndags morgen troppet vi opp på Kjelsås stasjon. Vi var ikke alene. Mange turglade mennesker i alle aldre stod allerede og ventet på toget da vi ankom. Fritidstøy og ryggsekker dominerte bildet.

Presis kl 10.00 kom toget sigende inn på stasjonen og i fant oss en fin vindusplass. Mens toget begynte sin ferd innover i marka, beundret vi den vakre utsikten over Maridalsvannet på togets venstre side. Rundt 10 minutter senere, gikk vi av toget og fortsatte videre nordover.

Der grusveien (blåstien) krysset jernbanelinja, fulgte vi en sti langs jernbanelinja. Nordre Movann lå blinkende stille på vår venstre side. Ved første veiskille valgte vi grusveien mot venstre. Denne sykkelstien var merket mot Hakadal og vi fulgte den 5-6 km før vi tok av blåstien opp mot Varingskollen.

Men før vi kom så langt, passerte vi det vakre vannet Ørfiske. Det tok omtrent 45 min å komme dit. Derfra kunne vi se målet for turen: Varingskollen i det fjerne.


Grus veien går på venstre side av Ørfiske. Omtrent halvveis ligger en rasteplass med mulighet for bading, men siden vi ikke hadde med badetøy, ble det til at vi gikk fort videre. Vanntemperaturen fristet heller ikke til denne typen aktiviteter. Hadde det ikke vært for noen stressede menn i satt alder på sykkel, hadde dette vært en stille og fredfull tur.

I underkant av 2 timer etter at vi forlot Movatn, kom vi til stedet der blåstien tok av mot høyre mot Varingskollen. Herfra er det 2 km til toppen. Stien er stedvis dritvåt, så vi skiftet til vanntett skotøy før vi forlot grusveien. 45 min senere stod vi på toppen og kunne nyte den fantastiske utsikten i flere retninger.

Lunsjen ble inntatt på verandaen til restauranten som står på toppen. Utenfor sesongen er det stengt og rolig her. Bare noen få turgåere kom mens vi satt der.

 

Det finnes flere muligheter når man vil ned igjen. Et alternativ er å gå ned skibakken, et annet å gå tilbake ned til grusveien (Greveveien). Vi valgte imidlertid å gå blåstien nedover i retning Åneby/Nittedal. Da vi kom lengre ned og stien tok av til Åneby, valgte vi å følge en grusvei mot Nittedal. På turen nedover gikk vi forbi Holnippeldammen. Innen den tid hadde vi blitt så lei av hele turen at vi gikk strake veien ned til Nittedal togstasjon og tok toget tilbake til byen. Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur.