Oppkuven 704 moh (Fottur fra Skansebakken)

Det var en vakker morgen på sensommeren 2013 at vi bestemte oss for å gå til Oppkuven. Vi hadde svært lenge ønsket å besøke denne toppen, men siden den ligger noe langt unna, ble besøket utsatt igjen og igjen. Denne morgenen følte vi imidlertid et akutt behov for å få trimmet føttene noe utover det vanlige.

Vi la som vanlig kursen mot Røa og hoppet på buss 41 til Sørkedalen. På dendestoppet (Skansebakken) fant vi raskt skiltet blåsti mot Oppkuven 11 km.

Første stopp på veien oppover var Lysedammen. Vi kom dit etter en snau time. Deretter fortsatte vi forbi Smedmyrkoia på en skogsvei som ble smalere og smalere etterhvert som vi kom lengre opp. Veien var likevel grei å gå på hele veien.

Etter rundt 45 min eter Lysdammen kom vi til et skilt som markerte en blåsti mot Oppkuven 3.5 nedover til høyre. Vi var dumme nok til å la oss forlede av dette. Problemet var at vi måtte krysse to bekker med relativt stor vannføring. Da enkelte av oss dessverre er noe korte i lortfallet, måtte jo dette gå galt. Våte føtter er selvfølgelig ingen krise, men heller ingen umiddelbar fordel.

Noen minutter senere var vi igjen oppe på en grusvei og fant et nytt skilt mot Oppkuven, denne gangen var avstanden dit opp beregnet til 4 km. Da følte vi oss lurt, da!!!

I følge turbeskrivelsene vi hadde lest, skulle vi nå vandre på en blåsti helt fram til toppen. Vi var blitt advart mot mye myr, så vi hadde tatt med gummistøvler. Vi skiftet før vi forlot grusveien. Dette skulle vise seg å være lurt. Riktignok var første del av turen relativt tørr, men så begynte myrområdene. Det var mye våt myr her. Uten gummistøvler ville dette blitt en våt, kald og gjørmete opplevelse. Selv etter den tørre julimåneden sommeren 2013 var det mer enn nok vann her oppe.

Når det er sagt, må vi bare legge til at høyfjellsfølelsen var fullkommen i dette området. Vi hadde helt klart følelsen av å være høyt oppe, så langt dette er muli på det sentrale Østlandet. Frisk fjellluft. Ikke allverdens utsikt mellom trær, tjern og myrområder, men helt klart en hyggelig, fredfull opplevelse (og vi var alle sammen tørre på føttene nå).

Vi fulgte altså en tydelig blåsti. Selv om vi ikke traff et eneste menneske på denne delen av turen, bar stien preg av å være i hyppig bruk.

Etter 1.5 timer på denne blåstien var vi fremme ved tårnet på toppen. Da hadde vi brukt totalt 3.5 timer fra Skansebakken, uten å anstrenge oss nevneverdig og med kun en liten pause.

Den nye vindeltrappen gjorde det lett å komme seg opp. Vi var blitt advart om at trappen opp til utsikten var en skummel opplevelse. Nå var det bare nytelse. God utsikt i alle retninger, kun avbrutt av noen tretopper her og der. Fascinerende!

Vår medbrakte lunch ble inntatt her oppe i høyden.

Deretter valgte vi å følge en blåsti nedover mot Oppkuvvannene (Store og Lille). Også her kom støvlene til god nytte. Det var rett og slett mye våt myr her. Men også en stille og nesten uberørt skog.

Store Oppkuvvann dukket opp nede på vår venstre side, stille og blinkende i sola. Det ble tid for et kjapt bad før vi fulgte blåstien mot høyre på sydsiden av vannet og tilbake til utgangspunktet.

Omtrent midtveis på Store Oppkuvvann, traff vi på den rødmerkede skiløypa. Skiløyper pleier å være våte på sommeren. Denne var ikke noe unntak. Fordelen var at vi fikk se mer av området rundt Oppkuven. Midt på ei usedvanlig våt myr delte løypa seg i to løp. Vi svingte motl venstre og traff etterhvert på den nesten igjengrodde veien nedover Kjagdalen.

2 timer etter at vi forlot toppen var vi igjen nede på grusveien. Derfra fant vi tilbake til den veien vi hadde fulgt fra Skansebakken og vandret samme vei tilbake. Totalt brukte vi 9 timer på turen.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! ;)