Vi hadde lenge sett fram til denne turen. Tanken på å kunne stå ved en kirkeformet varde å skue utover Oslofjorden og innover mot Heggelivannene gav oss en nesten religiøs forventning.
Det var pent vær da vi satte kursen mot Røa og buss 41 mot Sørkedalen.
Vel fremme ved endestoppet på Skansebakken fant vi blåstien som skulle føre oss oppover mot herligheten. Vi fulgte skiltingen mot Ospeskog, Kampeseter og Øvre Lyse (en gård vi passerte etter vel en halvtime).
Fram til Ospeskog gikk turen på grusvei. Deretter fortsatte vi på en lite frekventert blåsti. Turen forløp uten videre problemer inntil vi ankom noe som må ha vært Nedre Fjølhytte. Her ble vi nødt til å forsere Heggelielva som selvfølgelig kunne vært striere, men som likevel var skremmende nok.
Det lå noen steiner i passelig avstand i elva og et tau skulle tydeligvis tjene som støtte. Det kunne gått bra, men gjorde selvfølgelig ikke det. Vi forbannet alkoholinntaket kvelden i forveien da minst en av oss fikk seg et ufrivillig, men forfriskende fotbad.
Vi bestemte oss umiddelbart for å velge den noe lengre grusveien på returen tilbake til Skansebakken.
Like etter elva traff vi igjen på grusveien og fulgte denne oppover til høyre. Ved Øvre Fjølhytte svingte vi til venstre og fulgte denne veien et godt stykke oppover.
Ved stiskillet der blåstien mot Kampeseter tok av mot venstre, fortsatte vi videre oppover mot høyre. Noen få minutter senere kom vi til et nytt veiskille i Søttjerndalen. Vi tok til høyre og fulgte veien noe over 5 minutter oppover.
Vi var nå på utkikk etter en umerket sti som skulle føre oss den siste biten oppover til «kjerka».
Etter de foran nevnte 5 minuttene dukket da også denne umerkede stien opp på venstre side. Stien var markert med steinvarder og var tydelig nok.
I begynnelsen (første 30 min) gikk det relativt bratt oppover i tørt terreng. Deretter fulgte vel 20 min med myr. De siste 10 min var tørrere og igjen noe brattere. Totalt brukte vi vel timen på denne siste biten. Totaltid fra Skansebakken ble ca 3 timer, uten pauser.
Utsikten som møtte oss var formidabel og minst like fascinerende som de bildene vi hadde sett i forkant. Vi ble sittende å nyte synet i en rent religiøs stemning.
Turen ned ble uproblematisk. Vi valgte å følge grusveien hele veien tilbake til Skansebakken, om Storebekkhytta og Slora. Selv om dette alternativet er lengre i km, gikk det fortere nedover bakkene og vi var nede ved busstoppet på Skansebakken etter 3 timer. Bussen gikk 17.45.
Vi var alle enige om at det hadde vært en dritfin tur! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar